​Hvordan slutte med stress-spising

Vanligvis hjelper ikke spising med stress, og om det skjer for ofte kan det også føre til økt vekt. Her er noen tips for å overvinne denne vanen

Emosjonell spising: Det skjer

Emosjonell spising er noe mange av oss gjør i ny og ne. Kanskje har du oppmuntret deg selv med en skål iskrem etter en usedvanlig tøff dag eller stjålet noen pommes frites fra din beste venns tallerken mens du oppsummerer en katastrofal date. Men når emosjonell spising går for langt – når spising er den første og vanligste reaksjonen på negative tanker og følelser – er det på tide å gjøre noe.

Er det emosjonell eller fysisk sult?

Det er få avslørende tegn som kan hjelpe deg å skille følelsesmessig sult/stress-spising fra ekte fysisk sult.

1. Emosjonell stress-spising kommer vanligvis plutselig. Du begynner å føle deg stresset eller anspent, og pang! Så har du skikkelig lyst på nachos. På den andre siden har fysisk sult en tendens til å komme gradvis. Du begynner å føle deg sulten, men du kan vente med å spise, noe som gir deg litt tid til å velge klokt og stille sulten med noe som er bra for deg. 
2. Stress-spising forårsaker vanligvis et sug etter mat som er sukkerholdig, fet og har høyt kaloriinnhold – og er ofte veldig spesifikk (ikke bare «sjokolade» men «trelags sjokoladekake med fudge-glasur»). 
3. Når den fysiske sulten er stilt og magen er behagelig full, er det et signal om at du har fått nok og man pleier å slutte å spise. Men når følelsene årsaken, er det lett å ignorere hva magen forteller deg. 
4. Stress-spising kan løfte humøret ditt i en kortstund – før det ofte, like raskt, etterfølges av skam og skyldfølelse. På den andre siden, når du er ferdig med et måltid som tilfredsstiller din fysiske sult, føler du deg vanligvis ikke skyldig etter å ha spist. 

Tips for å håndtere stress-spising

1. Skriv en matdagbok – en matdagbok kan virkelig hjelpe deg å se hva som utløser stress-spisingen din. Når du føler behov for å spise, noter deg hvor sulten du er på en skala fra 1 til 10 (1 = jeg er svimmel av sult; 10 = jeg er så mett at jeg må løsne klærne mine). 
2. Ta eierskap over følelsene dine – du vet at følelser er utløseren for stress-spisingen din, så hvorfor ikke anerkjenne dem? Det er lov å være sint eller ensom eller kjede seg noen ganger. Følelsene kan være ubehagelige, men de er ikke farlige. 
3. Jobb med mestringsferdighetene dine – når stresset rammer, prøv å spørre deg selv: "Hva er det verste som kan skje om jeg ikke spiser?". Ja, stressnivået ditt kan stige litt, men følelsen vil gå over. Øv på å tolerere følelsene dine. 
4. Finn alternativer til å spise – ta deg tid til å reflektere over følelsene dine og tenk på måter du kan løse problemet på. Lag en liste over ting du kan gjøre i stedet for å spise, som å gå en tur, høre på musikk eller meditere. 
5. Øv bort dårlige vaner – emosjonelle spisere forsterker kontinuerlig ideen om at den beste måten å behandle negative følelser på er med mat. Og som andre dårlige vaner, skjer stress-spising før du i det hele tatt har hatt en sjanse til å tenke på det. Så du må "øve vekk" dine dårlige vaner og trene på å gjøre noe annet enn å spise når du har en dårlig dag.
6. Vent – stress-spisere er ofte redde for at hvis de ikke tilfredsstiller trangen til å spise, vil suget bare bli verre. Men når de trener med utsettelsestaktikker, blir de ofte overrasket over at trangen rett og slett går over.