Din nybegynnerguide til en vellykket treningsøkt

Nordmenn kjenner godt til helserådene fra myndighetene og matindustrien som skal holde oss sunne og friske. Å følge rådene er det derimot mange som sliter med – Ikke overraskende. Det er for mange og de er for generelle, mener lege Michael Thorp.

En undersøkelse gjennomført av YouGov på vegne av livstilselskapet Herbalife har sett på nordmenns forhold til noen av de mest etablerte helse- og kostholdsrådene fra helsemyndigheter og matbransjen. Den undersøkte hvor godt vi kjenner til disse rådene og hvorvidt vi klarer å etterleve dem.

Mest kjent er kampanjen som skal sørge for at vi skal få i oss frukt og grønt. «Fem om dagen» er godt kjent for 82 prosent, men følges kun av 39 prosent. Helsedirektoratets råd om tretti minutter daglig aktivitet kjennes godt av 69 prosent befolkningen, men kun 14 prosent kommer seg opp av sofaen og gjør noe med det.

Tross massive kampanjer om «fisketirsdag» fra fiskeindustri og butikkjeder er det fortsatt 35 prosent som ikke kjenner til konseptet og andelen nordmenn som spiser fisk og sjømat er fortsatt fallende. Heller ikke når det kommer til kjøttforbruk gjør vi som politikerne vil. Den globale kampanjen «kjøttfri mandag», som handler om å avstå fra kjøtt til middag, både av hensyn til helse og klima, følges kun av 36 prosent nordmenn.

Lege og spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, Michael Thorp, gir både myndigheter og matindustrien gode skussmål for å stadig minne nordmenn på viktigheten av å spise sunt og holde seg i aktivitet. Han mener det har gått inflasjon i rådene og at det blir vanskelig for mange å holde tritt.

• De har vært flinke til å kommunisere og forenkle. Derfor er det urovekkende at ikke flere følger de rådene de sier de kjenner godt til. Spesielt når vi vet at halve befolkningen er bekymret for sin egen helse, sier Thorp.   

I Norge er det gjennomgående høy tillit til det som formidles om kosthold, enten det er fra Helsedirektoratet eller kostholdseksperter. Ifølge undersøkelsen stoler vi mest på Helsedirektoratet (58 prosent), mens kun 25 prosent av oss stoler på hva dagligvarekjedene og matvareprodusentene forteller oss. Aller minst tillit (15 prosent) har vi til typiske matinfluensere, som skal få oss til å prøve nye produkter eller oppskrifter.

• Det er egentlig et sunt tegn at nordmenn har høy tillit til myndigheter og de som formidler forskningsbaserte råd, og mer skeptiske til de som kanskje først og fremst er ute etter å selge oss noe, mener Thorp. 

I undersøkelsen oppgir 4 av 10 at de får dårlig samvittighet av å ikke spise sunt nok. Thorp tror mengden råd er en del av utfordringen. At de kan bli for overveldende å forholde seg til. Han peker også på at de fleste av rådene er generelle, myntet på hele befolkningen og ikke tar individuelle hensyn.

• Selvfølgelig verken kan eller skal man følge alle helserådene. De som trener mye må ha flere kalorier enn de som trener lite, eldre må ta andre hensyn enn yngre, og undervektige og overvektige har ulike næringsbehov. Listen på forskjeller er lang. Det som fungerer for naboen eller kjæresten din er ikke nødvendigvis det riktige for deg, beroliger Thorp.
  

Han mener derfor de færreste skal ha dårlig samvittighet for å ikke slavisk følge alskens helseråd. Han forteller at han i arbeidet som medisinsk spesialist møter mange som må legge om kosthold og livsstil, men sier det ikke er noen grunn for normalt friske mennesker til å følge helserådene slavisk.

• Det er hovedsakelig ukedagene som teller, så kan du heller kose deg litt mer i helger eller ferier. Dårlig samvittighet er i alle fall ikke sunt, og du kommer aldri til å bli lykkelig hvis det alltid er noe du skal endre på, avslutter han.

• Begynn med den endringen som er enklest for deg. Du trenger ikke gjøre alt på en gang.
• Fokuser mer på det du kan spise, enn det du ikke burde spise. Fyll tallerkenen med protein -og fiberrike grønnsaker, og start måltidet i den enden av tallerkenen.
  
• Ikke innta middagen foran TV. Når du fokuserer på TV mens du spiser, merker du ikke at du blir mett på samme måten, og det er lettere å spise for mye.
  
• Hvis du spiser mat som sakte tas opp i tarmen, senker du risikoen for å fråtse eller spise usunt. Spis derfor noe som knaser mellom tennene, dette er nemlig tegn på bindestoff i maten. For eksempel en skikkelig saftig gulrot eller havregrøt.
• Vær din egen heiagjeng. Alt du får til er bra, selv om det er små steg til å begynne med. Berøm deg selv for det du får til, i stedet for å ha dårlig samvittighet for det du ikke har fått til.